Jeg møtte Jesus i dag. På Burger King, av alle steder. Han var stein som et brød, hadde et gjenklistret øye og ville bomme penger, til dop antar jeg. Jeg kjøpte en dobbel cheeseburger til ham. Han ble veldig glad. Han ga meg et håndtrykk som ikke sto i forhold til knekken i knærne, og jeg kjente en varme gjennom den skitne huden.
Han sa noe slikt som at jeg var det vakreste mennesket som noensinne hadde landet på denne kvadratmeteren. Ordene kom gjennom ei kvern av rus, men budskapet kom fra hjertet. Han syntes jeg var et uvanlig godt menneske som sponset junkfood på ham.
Resten av kvelden har jeg følt meg som mannen på bildet. Knekt, uten annet å tilby enn overgivelse. Jeg har tenkt på hvem Jesus er, og hvordan menneskene leter etter ham. Vi har våre åndelige åpenbaringer og opplevelser på gudstjenester og i lønnkamre, vi løper gjerne forbi et dusin uteliggere på vei til et møte. Et møte der ingen ringere enn Jesus ryktes å være tilstede. Men i dag traff jeg ham altså på Burger King. Han var «en av disse mine minste».
Jeg tenkte videre på hvor Jesus ellers befinner seg. Vi lærer både på søndagsskolen og på teologistudiet at han på en måte er allestedsnærværende. Det tror jeg på. Jeg tror Jesus ligger på et sykehus med slanger i nesa og diaré i bleia. Jeg tror han er på legevakta etter å ha blitt gruppevoldtatt. Jeg tror Jesus sitter på rommet sitt og skader seg selv, ett kutt for hver skuffelse. Det tror jeg nå. Jeg har hørt det hele livet, at Jesus=de minste, men nå tror jeg det er slik det er. Og jeg som har lett etter Jesus på møter og spurt pastorer om hvordan jeg kan tjene Gud.
Det er temmelig ydmykende.
Videre har jeg tatt trikken fra byen til jobb, og gjennom en hel tankerekke om korset. Hvordan ble korset et fint symbol til å ha rundt halsen for å liksom virkelig vise hva man tror på? Hvorfor har de fleste kirkesamfunn sin egen variant av korset? Katolikkene, f.eks, bruker gjerne kors som ikke ser ut som kors lenger engang – det er et kryss med masse kruseduller rundt. Til og med krusifiksene er blanke og polerte og blodet er bare maling.
Alle liker Jesus. Vi snakker fint om mannen som fikk slått nagler gjennom hendene, men vi tråkker usynlig på mannen som kjører nåla i armen på seg selv.
Det er for mye å bære. Jeg må enten ignorere det eller bøye meg.
Tilgi oss, Jesus. Håper vi ses i morgen.
funky uncle 
En gang jeg snakket med en pastor i Østerrike sa jeg at «Jesus bor bak menighetslokalet ditt». Han ristet på hodet og forsto tydeligvis ingenting. «Han er kjempesulten» sa jeg og tok den måpende pastoren med meg bak lokalet. Han ringte politiet og fikk fjernet uteliggeren som hadde slått seg ned der. Jesus ble med andre ord ikke særlig godt mottatt i det Gudshuset.
Dette satte i gang tanker ja… Jeg har selv bodd i Oslo og gått forbi en del uteliggere uten å bry meg noe videre. Dersom det hadde vært Jesus selv som satt der hadde jeg nok gitt ham en tier. I følge Bibelen var det faktisk han som satt der… «Et knust og såret menneske, hånet og spottet av alle» (svært fritt sitert).
Utrolig bra skrevet funcle. Diggin. Hjerte, vet du. Hjerte for Jesus. Rach
Dette var kjempebra!! Å, som vi trenger å minnes på dette! Vi lærte det jo av Jesus selv, i Matt 25 kan vi lese «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunvold ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok i mot meg. Jeg var uten klær, og dere kledde meg. Jeg var syk, å dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»Fortsettelsen av denne undervisningen til Jesus er også veldig bra, for de han snakket til, ble overrasket. «Når så vi deg i alt dette?» De var ikke klar over det en gang. Det var helt naturlig for dem. Så fylt var de av Jesus og hans kjærlighet.Det handler rett og slett om en naturlig livsstil. En helt anderledes innstilling til livet. Og det tror jeg blir naturlig, om en virkelig ønsker å bli mer lik Jesus. Vi kan ikke ta oss sammen. hverken frelsen eller tjenesten handler om det. Vi kan jobbe til vi ble blå i ansiktet…men om vi ikke er fylt av den kjærligheten Jesus gir oss, da gagner det faktisk intet… (1.Kor.13)Så ender vi altså opp med nåden, både i frelsen og i tjenesten. Og min bønn er at han som fyller alt i alle, også skal fylle meg… (Ef.1)
Takk for at du valgte å dele denne opplevelsen. Jeg er helt satt ut her jeg sitter en sen kveld alene, på nett. Leter…. og finner
Heisann. Trykket litt tilfeldig på linken til denne siden. Utrolig bra, dette. Greit om eg legge en link te denne på sidå mi?
Selvsagt :)
Kan jeg også få linke til den? Dette var utrolig bra. Håper jeg kan lære av det du skrev. Virkelig lære, ikke bare nikke med tårer i øynene og fortsette som før…
Link i vei til hva som helst :)
Greit eg henge meg?Dagens sterkeste- takk.
«Bøy deg før du knekker» kunne jo vært en genial overskrift til en helt annen type post også. Men dette var genialt. Legger ut en link på unges.org jeg….