3 comments on “Kanskje alt ordner seg

  1. Du skuffer ikke, Funky.Treffende, gnistrende metaforer som treffer klangbunnen i hjertet mitt:)Skulle jeg sette meg fast i hverdagens grå runddans, vil ord som dine løfte meg opp og minne meg på at det finnes vakrere dimensjoner. Brusende kreativitet, kjærlighetens kraft i ordform.Mennesket finner kanaler å uttrykke seg gjennom, og noen er så heldige å finne kanaler som passer dem så perfekt at det hele blir gyllent. Det er gyllent, og det lyser opp min vei også.Selv en ikke-kristen, panteistisk sjel som meg kan føle meg religiøs med ord som dine:)Ses snart!-Laura.

  2. «Kanskje jeg er en annnen ?!»En vanvittig fet oppdagelse av seg selv. Finne sine positive sider, og dyrke dem til fordel for andre. Kult. En annen ting, er å se seg selv som Gud lissom ser en.Det er en reellt stort WOAW. Så nei, jeg tror sjelden vi er den vi tror vi er. Eller … vi kan hele tiden endre virkelighetsbilde av oss selv. We are always changing. Jeg tror faktisk mennesket kan tilpasse seg alt mulig. Dermed tror jeg heller ikke at homofili foreks, er så genetisk som hevdet. men jeg tror vi BLIR de vi tror og opplever at vi er. Og det er ikke et NEDERLAG for homser og lespers sak. tvert om.- Tvert om. Vi blir vi blir ! Så er det kanskje lurt å «bli noe positivt bra noe», da ! Så hey ! Funky. På rett veg. rett frem og til høyre. Forresten… Shit, så slitsomt å TENKE allerede så tidlig på morran, as- Før kaffe. Shit. Skulle skjekka inn her litt etterpå !Men hey !! (!) Hei Laura, forresten. Kult å se deg. Klem. Rachfillern… så ble det langt igjen..

  3. oi…var DET in my face denne dagen, eller..? «Vi har alltid prøvd å skremme hverandre til lydighet.» «Bred er den vei som fører inn i galskap, og den er brolagt med ekte omsorg.»Nr.1 tror jeg kanskje jeg prøvde å oppmuntre noen til idag! Hun sleit m spisevansker,og jeg sa vel mer eller mindre omtrent noe sånt som at «du kan dø hvis du slutter å spise! Ikke dø`a..». Det hjalp sikkert veeeldig… Tenke først, så handle..? eh.Nr.2 høres ut som foreldre el andre som «over-elsker» en. Å bli over-elsket føles omtrent som når en elefantmor er så redd for barnet sitt (som forresten er en spurv hun adopterte, men for henne så er det jo hennes barn og hennes barn er som henne..tenker hun) at hun setter seg oppå det for å passe på at ingen andre setter seg oppå det. Har hørt at om en ikke får puste, så kan hjernen kortslutte.Stakkar spurv..Rart hvordan omsorg kan bli det som til slutt dreper gnisten din, hæ!? Vel.. Kult å stikke innom her.. Rett hjem-lesning.

Kommentér!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s