Det er mer enn fjelloverganger som skiller Oslo fra små bygder i Sogn.
Noen av dere så sikkert Fragglene på barne-TV for en del år siden, og husker Onkel Reisende Mac, som dro ut i menneskenes verden og sendte hjem reisebrev fra byen. Slik kjenner jeg meg av og til. Jeg ventet på grønt lys nede ved Strøket et sted, og en vakker, smilende ung dame kom bort til bilen. Først forsto jeg ikke hva hun sa, men etter et par gjentakelser forsto jeg at jeg ble tilbudt en «liggetur» på gebrokkent engelsk. «Sorry,» ramlet det ut av meg, og lyset ble grønt og jeg kjørte hjem. Litt etter gikk det opp for meg hvor absurd det egentlig var – jeg hadde liksom sagt henne at «beklager, men jeg vil ikke kjøpe sex av deg.» En slik samtale burde ingen ha.
På veien hjem tenkte jeg på henne og at hun nok hadde smilt fordi hun manglet penger til dop. Jeg vet ikke hvilke ord som kan passe på slikt. Ironisk? Sykt?
Jeg vil ikke at denne verdenen skal være virkelig. Likevel har jeg for første gang følelsen av at jeg er på rett sted. Det er, som så mange andre ting man innser, både fint og kjipt på en gang. Her er jeg. Jeg er her. Dette er mitt sted, min planet. Her har jeg ting å gjøre. I meg vokser en kjærlighet til alle disse horene og junkiene. Jeg burde egentlig kjørt tilbake og betalt henne for å ha minnet meg på det. Men det finnes fortsatt ting som ikke kan kjøpes for penger.
funky uncle 
hei!e gikk på Ansgar nå i år, men skal isje fortsette. Syver er der, og vel så det! Han er en skikkelig bra kar altså!kan godt hilse til han.treffer han nok mer enn en gang til høsten. har du et etternavn å hilse fra eller tror du han vett hvem bare morten er??
Hei og takk for kommentar på bloggen min! Utrolig sterkt å lese mye av det du skriver på din blogg. Kanskje er du flere tiår forut for din tid.
halleluja, as.Dere gutta er så i stimen nå, at det er en fryd å lese.God bless og bless og bless, as. Rach
I stimen, mot strømmen…
Hei, nå er det lenge siden poetspiren har skrevet noe. Få ut fingeren for svarte!