funky uncle

Trykt med tillatelse.

I dag møtte jeg Jesus. Vel det startet egentlig med at jeg spilte bort noen penger på en spilleautomat i byen. Jeg støttet sikkert en god sak med de penga, men det kjentes ikke noe godt. Jeg gikk derfra, irritert over meg selv og på veien møtte jeg noen som spurte om jeg ville ha hasj. Jeg rista på hodet som vanlig (sidelengs, ikke opp og ned).

Da så jeg ham, og jeg skjønte at det var Jesus. Han satt alene på asfalten og var klissvåt i buksa. Jeg sa til ham at han burde sette seg under et tre, slik at han fikk litt ly for regnet. Vi pratet litt, lite i starten men etterhvert gikk det lettere. Jeg var egentlig på vei til kjerka mi og derfor spurte jeg om han ville være med. Litt nølende ble han med. Jeg kjøpte noen kanelboller og en cola til ham. For han hadde ikke spist på lenge og en cola burde smake mye bedre en spylerveska han drakk på. Selv om den hadde en duft av sitron. Han var veldig sliten og satte seg ned for å spise.

Men det gikk ikke lang tid før det kom en vekter. Som bad ham om å gå tilbake der hvor jeg først møtte ham, på andre siden av gaten. Først tenkte jeg å starte en diskusjon med vekteren. For jeg viste veldig godt at han ikke hadde noen som helst myndighet til å jage Jesus bort. Men det endte med at jeg ikke sa et ord til ham. Istedet hjalp jeg Jesus opp på bena og vi begynte på den ca 150 meter lange veien bort til kjerka mi. Han måtte stoppe flere ganger. Bena var visne etter å ha sittet så lenge, og nyrene og levra var ganske ødelagt etter lang tid med spylerveske.

Jeg var ganske spent når vi nærmet oss kjerka mi. Ville de riste på hodet, be meg ta ham med ut igjen. For saken var den at det luktet vanvittig vondt av ham. Vi gikk inn og jeg fant to stoler som jeg satte bak helt på siden. Under hele møtet hadde jeg store problemer med å puste inn den stanken. Han som satt foran oss, snudde seg flere ganger og det var tydelig at han ble berørt av lukta. Etterhvert begynte han å tygge ”frisk”, ganske mange faktisk. Tenkte vel kanskje at det ville få bort litt av stanken. Jeg satt ganske spent og ventet på om noen ville sprekke og be oss om å gå ut.

Men jeg er ganske sikker på at alle i kjerka etterhvert kjente duften av Jesus, der de satt. Gudstjenesten gikk sin gang. Innimellom dytta jeg til ham, for han sovnet av og til. Da det var slutt tok jeg ham med meg ut igjen. Vi sa hadet til hverandre, og han gikk tilbake der hvor jeg først møtte ham. Og det gledet meg at ingen i kjerka mi ba ham om å gå ut. Jeg liker kjerka mi!

Men var det verdt alt sammen? Han fikk sannsynligvis ikke noe ut av prekna, og mange sleit nok med stanken under gudstjenesten. Jeg måtte konsentrere meg veldig, siden jeg hørte på prekna og måtte passe på at han ikke falt ut av stolen samtidig. Og han gikk tilbake hvor jeg møtte ham. Hadde det noe for seg? JA, for jeg fikk møte Jesus!