Den litt ujevne, nesten trassige pusten hans gir meg følelsen av håp og skam på en gang. Håp, fordi jeg er ung. Skam, fordi jeg så ofte har vært gammel nok til å vite bedre, til å vite at livet ikke må sløses bort.
I forrige uke våknet jeg på en madrass på et kjøkken i Halden, fortsatt mett etter gårsdagens hvitløk krydret med kylling, slik min venn liker å lage den. Den aller første vårsolen skinte på veggen, og det var vidunderlig underlig å for en gangs skyld kjenne seg som et normalt menneske. Jeg gjorde det alle normale mennesker burde gjøre på en fridag: jeg sto opp og la meg på sofaen.
Kontrasten var til å skjære seg på. Forskjellen mellom denne morgenen og timelange angstanfall, månedslange selvmordstanker, måltider spist i ren nødvendighet, og den nesten fysiske følelsen av at hjernen revner, er stor nok til at de fleste kan oppholde seg i dette mellomrommet et helt liv og dø med tilfredshet og uten anger.
Jeg kjente en ro og et sug i magen, som om jeg hadde tatt heisen fra øst til vest, fra å dagdrømme til å si; dette ER livet, når man står til anklene i skitne tallerkner og annen oppvask. Og ikke bare oppvask – fremtiden bringer regninger, reparasjoner, søknader, Jesus, tegnspråk og forsovelser, for å nevne noe. Og innimellom kommer jeg til å le meg halvt ihjel i pur lykke, og jeg ser ikke bort fra at jeg noen morgener vil bli vekket av et kyss, og senere på kvelden servere den samme munnen hjemmelagde pannekaker og etterpå se henne sove. Og så kan vi, eller jeg alene, stå opp og betale regninger igjen. Det er mye som skal gjøres.
Det blir ikke lett. Jeg har opplevd å være så sår og bedratt at jeg heller ville hatt nyrestein uten morfin, også etter at jeg nylig bestemte meg for å prøve å leve. Og jeg vet det vil skje igjen. Men jeg er her. Jeg flykter ikke lenger.
Jeg er ikke naiv nok til å si at ingenting vil stoppe meg. Det er umulig å slå fast at jeg vil klare meg. Jeg har bare bestemt meg for å prøve, og det er en seier i seg selv, for livet er en krysning av maraton og Ludo som jeg har gjort mitt beste for å ikke delta i. Jeg har vist fram meldingsboka mi hvor det står at jeg er syk og ikke kan bli med, og mange av underskriftene har vært falske.
Herr Lorentzen kommer kanskje ikke til å leve så mye lenger. Kanskje ikke jeg heller. Kanskje jeg dør før jeg blir gammel og eventuelt dement nok til å glemme om livet mitt var godt eller dårlig. Men planen er altså å leve før jeg dør.
Det er allerede så mange medlemmer i den usynlige komitéen som bestemmer over livet mitt, at jeg like godt melder inn meg selv. Velkommen skal jeg være.
funky uncle 
Helt fantastisk godt å leseJeg kan ikke se noe annet , enn at det Gud sier, «Du skal bli en meget fri mann»; nettop det skjerFordi Han sier det, fordi Han vil det slikSe ett år tilbake i tid… eller et halvt ….WOW !! Hva Gud gjøøør !! På kort tid, ikke korte erfaringer, eller korte snutterfordi det er en lang vei «å komme hit», nettop i erfaringer og hendelserDet er så braaa Og jeg skal erkjenne at jeg gråter akkurat nåEr så glad for det som skjer med deg, min venn. «Jeg gjør alle ting nye», sier Han Fantastisk.
Jeg ser Jesus i deg, og det er derfor jeg er så glad i degDu er for meg et bilde på hva Jesus kan gjøre i et menneske, Det Han sier, det skjerSe Gud in moove, på et visUtrolig deiligEr det da rart at jeg er glad i deg ?! Og at andre folk er like glad i deg som jeg Vi som leter etter det samme, eller søker det sammeVi ser Jesus i hverandre, og på den måten elsker vi hverandreSånn tror jeg det er EKTE KJÆRLIGHET
Godt å høre at det går bedre med deg Funky. Lykke til i komiteen din
ÆRLIGHEEET. I love it. Man kan – i motsetning til veldig mange andre- stole på svaret som kommer når man spør: hey åssen går det. Hadde hele verden vært 100% ærlige om seg selv, og ikke putta masse rosa spåkuler på sjelen, så ville vi for det første hatt mange som ikke ville turt å gå ut, men samtidig en verden av vinnere uansett hvor bad situasjonen er. Kult bilde!
Every little thing`s gonna be allright.Every little thingis gonna beallright!Nydelige tankerekke!ms. terry
bilde var helt fantastisk til sammenhengen
Hvitløk med kyllingkrydder…Bare vent til vi bor sammen. Da vil du oppdage at hvitløk kan brukes til alt. Også mot vampyrer og annen angst…
Vi må sikkert henge opp litt hvitløk for å holde unna de katolsk-lutherske syvendedagsadventistiske trosbevegerne som skjønner at vi er samboere og tror vi er homser…
Hehe
SKRIV. EN. BOK.fort deg
Tviler på at jeg klarer å fylle en hel bok med intelligens.Kanskje jeg kan gi ut andaktsbok for agnostikere? Takk, uansett. På den lyse siden får du jo lese alt dette helt gratis.
Så sant Morten, livet byr på stadig nye utfordringar og nye problem.Kanskje du har opplevd vel mykje av begge deler.Men så kjem du og ut med større livsvisdom og meir styrke enn mange andre.Og det igjen blir andre til hjelp. Vi lever så sanneleg ikkje berre for oss sjølve.Og no gleder eg meg til at Morten får ein ny vår i sitt liv.Fortsatt er det same ønske frå mamma Gud velsigne gutten min
fett
Jeg tviler ikke på at du hadde klart det, men det er jo ikke sikkert at du skal gjøre det likevel. Tror du betyr mye for mange, Morten. Liker det du skrev om hjemmelagde pannekaker. Skal få venninna mi til å stikke innom og lese, hvis hun ikke allerede har gjort det da :)
HeiFlott å lese glad på dine vegne. Ha en flott dag. Gud velsigne deg!Hvitløk ja….godt det, men ikke god lukt dersom en ikke har spist det selv. Så hva med å spise det hele tiden? leeeer :)
Yeah! Morten og jeg skal starte en menighet hvor inntak av hvitløk er et obligatorisk rituale.
:)
Om du skulle få lyst til å øve på komitèarbeidet kan du jo sjekke ut dette spillet: http://www.the-underdogs.org/game.php?id=155
Up and down. Men det går opp til slutt alikevel. Du broder, ta en dag å skriv masse positivt om katolsk-lutherske syvendedagsadventistiske trosbevegerne. De er veldig bra skjønner u.
Spesielt å lese bloggen din mr.funky. Jeg kjenner deg så absolutt ikke, men det aner meg at du er en bra mann.God bless!
Eg såg etter deg i dag, når eg sat på Nationalteateret-stasjon, men så kom på at eg ikkje veit korleis du ser ut –
Du var bare omtrent tre kvartaler fra meg. Jeg var på konsert med David, KuleKnut og funky sister. Du får sende en melding neste gang :)
Mye bra og lese i bloggen din broder, jeg håper du ellers har det bare bra! alt er bra her hos meg, driver for tiden og maler stuen min skal si deg jeg er flink!! Bortsett fra det så driver jeg og sammler inn en del besviser, går mye tid med til mailer og slikt. Men nå har jeg skaffet 3 mennesker som vil være med og vitte i retten. Så nå regner jeg med advokaten min sender ut begjæring om søksmål snart. I første omgang 1 til Bergen og 1 indre østfold. Hmm? du aner ikke hvor glad jeg skal være når jeg endelig han reise helt opp, reise meg å si nå har jeg besvist min uskyld. hmm tenk om vi mennesker var litt mer lik Jesu. Ta utrolig godt vare på deg selv.