Jeg skal ta T-banen, dørene lukkes sier utlendingen bak rattet eller spaken eller knappen eller hva det er de styrer toget med, er det forresten lov å si utlending lurer jeg, han har sikkert statsborgerskap og det der og skal altså omtales som flerkulturell eller en person av utenlandsk opprinnelse. Neger er forbudt nå, det er i det hele tatt mye som er som det er, men ulovlig å si, man kan for eksempel ikke kalle hvite amerikanere for euroamerikanere selv om de svarte er blitt afroamerikanere, slik sett er vi ikke kommet av flekken, vi har bare feigt latt rasistene og de andre idiotene definere ordene for oss slik at vi må finne på nye.
Tenker jeg. Mens den ikke-vestlige føreren (hah! Hitler ville snudd seg i graven) sier at dørene lukkes, med kun én stavelse og helt uten vokaler, slik vi alle sikkert ville sagt det hvis vi måtte si det på hver eneste stasjon hele dagen. Drnlkks. Men bevares, jeg forstår hva de mener, utlendingene og språknazistene. Det er verre med meldingen over høyttaleranlegget ute på perrongen, sannsynligvis en viktig beskjed, men som ingen får med seg siden det ikke er snakk om en ordentlig lyd, men et sonisk overgrep, en kniv som kommer raspende ut av høyttaleren og klorer deg i øret. En forsinkelse et sted vil jeg tro, og forplantninger i systemet, krøll på infrastrukturen. Såpass må vi tåle.
Alle disse ulydene. Jeg tenker på elven hjemme, som har alltid har vært der, en del av et maskineri vi ikke kan stoppe, et transportmiddel uten driftsstans og reparasjoner. En venn som overnattet hos oss klaget over at han ikke fikk sove, vannet suste for mye. Det var merkelig, tenkte jeg, jeg har egentlig aldri hørt elven, det vil si, for meg var denne lyden fullkommen stillhet. Alltid vært der, vil alltid være der. Noen døde en gang i den elven, kjørte uti, det var om natten før vi barna sto opp, det ble snakket om det, de voksnes dempede stemmer. En plutselig ulyd i min barnslige verden, en tidlig benektelse av at livet er ukrenkelig.
Jeg har ikke noen hensikt med å si dette, det er ikke noe poeng jeg vil ha fram. Jeg snakker ikke om selve livet og tilværelsen. Nei, jo kanskje. Jeg synes det ligner, for tilværelsen har heller ikke noen spesiell hensikt som jeg vet om, livet ser ikke ut til å lede meg mot noe bestemt mål. Det er bare lyder og lys, lyder og lys, en og annen berøring, kaffe hver dag, og noen ganger blir jeg så håpløs og blakk at jeg driter i at jeg er håpløs og blakk, og blir endelig stille inni meg, elven tar meg med, dørene lukkes.
Bildet er malt av Andrzej Filipowicz.
funky uncle 
Det er ikke alltid poenget er det viktige heller, men at en sier eller skriver det en har lyst til å si eller skrive. Jeg liker å lese det du skriver.
Ahh, dette har vi ventet på lenge…Du skriver bra!
Sånn apropos starten av innlegget ditt – har du lese denne Morgenbladet denne veka? http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081107/OAKTUELT/528314710
Du seier du ikkje har noko hensikt med det du skriv, ikkje veit eg om det stemmer. Det betyr lite om du har det eller ikkje. Du skriv jo som ein -gud, eller ein tvilling eller noko. Bra i allefall.Likte særs godt; «for meg var denne lyden (av elven)fullkommen stillhet».Ellers, du Bjørg, god interessant artikkel du henviste til..eg hengte meg mest ved nokre utsagn fra nittedøler:»Hvis man blir kjent med dem er de ikke så gærne. Men jeg jobber bare, og så reiser jeg hjem, og ser på tv, og så legger jeg meg. Jeg er ikke en sånn person som legger merke til hva folk sier.»»Hun sier at hun «holder seg mest for seg selv», og ikke aner hva slags ordbruk som dominerer i Nittedal.»Ofte er vår hensikten å sei noko om andre, men i alt me seier -seier ein vel på sett vis kun noko om seg sjølv. Funkytwin
Skal du skrive en bok en dag? Eller en novellesamling ettersom alt du skriver ikke forløper like lenge som en bok?Bra skrevet er det uansett!
Grete,det er godt å være i gang igjen. Tror jeg er det nå.Julia,skal skrive en novellesamling om jeg klarer å dikte opp noen gode historier. Får gå på Elm og se etter inspirasjon. Ser deg der en dag?
HUrra! TIlbake. Vi har ditt brullypsbilde hjemme. Men det er kona de hjemme kjenner ;)You look so in harmony. Nydelige, begge to:-)
godt å lese fra deg igjen, for meg har alltid lyden av bølger som slår mot land en beroligende effekt. Aner ikke hvorfor. Og nå har jo statistisk sentralbyrå sluttet å si vestlig og ikke-vestlig om folk. Synes kanskje det begynner å bli litt tullete når man til stadighet må bytte ord. De nye ordene vil fort nok få samme mening som de gamle, all den tid de henviser til samme ting eller gruppe. Men det er synd at den minoriteten som bruker slike ord negativt og nedsettende skal få bestemme hva alle oss andre skal få lov til å si når vi bare prøver å beskrive noen.
Bra skrevet!Du burde skrive mye mer, og blir det en bok skal jeg løpe og kjøpe!Your writing is art;)
Yes – han skriver igjen :-)Det største comback’et siden Lazarus!!!
JIPPIII. Han har begynt å skrive igjen!! Tusen takk!
Hallo der borte!Veit ikke om du fikk mailen min, så jeg gir deg en ekstra infobit her. Jeg skal spille på Lille Camino torsdag 4.desember kl ca 19.00, hadde vært veldig gøy å drøse med deg og din kjære igjen:)Lenge siden så det holder, kan du si! Og så lurte jeg på om du kanskje kunne spille ocean’s lullaby slik du spilte den den gangen vettu? Det hadde vært kåååånge…! Well, think about it og gi meg en lyd. Med venleik i helsinga,Silje
Dagen er sete av!Kan spela sangen i sofaen heime…
Du skriver fantastisk! Det er godt at du er i gang igjen. Du er en helt! Gratulerer til deg og Elisabeth forresten. :)