32 comments on “funky baby

  1. Du er en kunstner, og det er fordi du skriver rett fra hjertet eller sjelen eller levra om du vil. Håper ja-mennesket får enda større plass i deg etter hvert, men ikke bli sånn liksomgladja-menneske. Da er det bedre å være deppa.

  2. Eller kanskje du skriver fra konglekjertelen, møtepunktet for utstrakt og tenkende substans. Det var uansett veldig fint skrevet, gleder meg til å hilse på alle tre.

  3. Minimorris får nok et godt liv. Mammaen og pappaen elsker hverandre, og det er kanskje det beste vi kan gi barnet vårt. Du er unik, kjære!Du setter ord på det vakre, og på det uvakre, og jeg blir så stolt at tårene triller.

  4. Funky`s mamma said.No fekk eg nesten tårene fram.Må liksom skru tida tilbake, og kjenne på den uendelig gode følelsen det var, dengang det var i min mage den vesle låg.Kjenner att alle gode drømmer og lyse tankar for den vesle «ukjende».De kan ikkje tenke for stort og varmt om «lille skatt».Så godt at det er lagt ned i oss frå den store kjærlige skapars hand, at vi elsker vårt vesle barn frå aller første stund.Så godt for besta å vite at den vesle er så inderlig velkommen.Og vit Morten at det er fatisk ikkje så tilfeldig, men at den var i Guds tanke lenge før den var i din. Slik du og var det lenge før mamma visste noko om deg.Takk til Gud at eg fekk bli di mamma.Og takk til Gud for dei foreldre det vesle barnebarnet mitt får.Gled doke i venteyida begge to. Og velkomne til Aurland i jula.

  5. Gratulerer til dere begge! du skriver svært bra om ting jeg ikke har peiling på, og kanskje ikke en gang ønsker meg, men når du beskriver det, må jeg tenke meg om på nytt igjen.Jeg tror dere blir gode foreldre, og ønsker dere lykke til alle tre

  6. Eg lyt berre få seie: Eg er kry over å bli tiltalt som «funky sister» ! Det å bli betegna som «vetlesystra til Morten» gjer at eg føler meg litt sånn ekstra spesiell her i verda! -heldige meg:)-funky sister-

  7. Leste, grein og lo. Vakkert var det. Nydelig å se en ny fars tanker. Har selv 4 stk reproduksjoner som er vakre, nydelige, skjønne og også uhorvelig ormete. Men elsker dem? Ja! Så det river og sliter i det innerste av meg. Herren er god! Velsignelsene regner!Takk, og ha noen fantastiske år. Du, barna og fruen! Klem fra Nina

  8. Du skriver fra blindtarmen. Det er bare jeg som vet at det er der skrivekunsten kommer fra. Gleder meg til å se funkybabyen! Den blir lite meg ikke frizzylizzyfunky aktig.

  9. Utrolig bra skrevet. Og nå skal dere dra rett vest(hehe… håper det ikke var jeg som inspirerte med bildet på mobilen fra fjellene der vest), og jeg får ikke sagt "på gjensyn" fordi jeg er smittsom…….. Oppdaget bloggen din før jul, ja, men, jeg ville liksom ikke "titte" på privatlivet ditt med dine venner (så holdt meg til teksten som var synlig når jeg gikk inn på den, etter anbefaling), ville bli kjent med deg selv…..og nå først har jeg skjønt at bloggen handler om dine skriverier, og at "feel free", det kanskje til og med er ønskelig at jeg leser det hele. Og det har jeg gjort, med latter og gråt.Jeg er glad for de få stundene med deg, og deg og kona. Og har allerede savnet de en stund, og nå blir det permanent…..Gleder meg på deres vegne, og kommer i hvert fall til å følge bloggen.Skrivesperre av forventningene til leserne dine? Skjønner det, men, det er bare fantasi skjønner du, dette monsteret som sier at nå må du prestere enda mer…. Det hadde sikkert vært bedre for produksjonen dersom vi sa at det er fint du har et sted å henge tankene dine, enn at vi sier du er veldig bra på å dele dem…og at de betyr mye for oss.Shit, altså, så synd at jeg ikke får sagt "ha det" til dere personlig….

  10. Først:Gratulerer så masse med det lille underet t begge:).Har lest gjennom store deler av bloggen din igjen. Du skrive fantastisk. Vett nesten ikkje om noen så skrive like bra, givende,morsomt og fint, inspirerende.Hadde vært utrolig bra om du skreiv no igjen;). Og gav ut en bok…Ha en fin uke:)Ragnhild

  11. Takk! Jeg ble fornøyd selv, men det føles ikke helt rett å ta imot skryt for det, for det var en av tekstene som nesten skrev seg selv. Kanskje det er det Bukowski mente med at «You don’t choose writing. Writing chooses you.» Det er hyggelig når det skjer, bortsett fra at jeg får prestasjonsangst etterpå.

Kommentér!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s