som avtrykket etter en uventet klem
som røyklukt og støv når jeg åpner mitt hjem
som smerten hos den som blir lurt og bedratt
du blunker, du puster
du er her fortsatt
som varmen fra hender som nesten kom nær
som strømmen i gnistrende tordenvær
som sitringen fra mange tusen watt
du puster, du hvisker
du er her fortsatt
som engler og djevler jeg møtte som liten
som venner som døde med vilje og viten
som et virus som gjør deg mager og matt
du hvisker, du mumler
du er her fortsatt
som sevje som sover i bladløse trær
som lenken fra meg til den jeg har kjær
som lysende øyne i klorende kratt
du mumler, du snakker
du er her fortsatt
som drømmen om livet, som livsgnisten selv
som uthulte menneskers tragiske skjell
som barn som ble funnet og slått og forlatt
du snakker, du roper
du er her fortsatt
som røyklukt og støv når jeg åpner mitt hjem
som smerten hos den som blir lurt og bedratt
du blunker, du puster
du er her fortsatt
som varmen fra hender som nesten kom nær
som strømmen i gnistrende tordenvær
som sitringen fra mange tusen watt
du puster, du hvisker
du er her fortsatt
som engler og djevler jeg møtte som liten
som venner som døde med vilje og viten
som et virus som gjør deg mager og matt
du hvisker, du mumler
du er her fortsatt
som sevje som sover i bladløse trær
som lenken fra meg til den jeg har kjær
som lysende øyne i klorende kratt
du mumler, du snakker
du er her fortsatt
som drømmen om livet, som livsgnisten selv
som uthulte menneskers tragiske skjell
som barn som ble funnet og slått og forlatt
du snakker, du roper
du er her fortsatt
som minnet en morgen, etter en drøm
som elvenes stille og evige strøm
som mørket som kommer hver eneste natt
du gråter og gråter
du er her fortsatt
som elvenes stille og evige strøm
som mørket som kommer hver eneste natt
du gråter og gråter
du er her fortsatt
funky uncle 
som rachel og ego jeg tror du er slitensom enkelte andre du kaver i dritenmed tanker som er den reneste skatt- jeg hører deg skrive.du er her fortsatt -Men nå må du legge deg! Det er jo midt på natten for sjetans!
Jeg er døtta-dum hva dikt og slik «dyphet» angårSå her må jeg bare «kjenne etter», og kjenne hva som gir meg noeMen jeg tror det er om «egne spøkelser» man trodde var borte ?! Men som er «her» likevelStinkende sokker, som man dytter i den nederse innerste skuffen i kommodenMen den forpester jo hele kommoden til sistSokkene er der, må «finnes», og kastes !! Først da forsvinner stanken ! Men hva vet jeg !! Jeg er jo bare en kvinne som heter Rachel !!
Dette er det største sprøytet jeg har noensinne lest !! Du er steike gal, mann !!! Legg deg inn, a !!! Rach(jeg bare kompangserer litt)
du skriver bra du!takker nok en gang for dine litterære lysglimt. Du vet vel at om du samler dem vil de lyse opp enhver bokhylle?
Nja, det finnes jo allerede bøker av både C.S. Lewis, Ingvar Ambjørnsen, Jakob Sande og ikke minst Roald Dahl, og jeg har ikke tenkt å forkludre bildet med Funkys samlede verker. Men om du er snill gutt eller jente, kan jeg få kolofon.no til å trykke opp et eksemplar og signere det og alt… det er visst billig også, iflg. David.
Rachel er FESTLIG.
Hei Morten!Har sagt det før – og dette bare beviser at det! Du burde så definitivt gi ut det du skriver!!!Stooor klem fra NJ
«som engler og djevler jeg møtte som litensom venner som døde med vilje og vitensom mørket som kommer hver eneste natt- jeg hører deg mumle.du er her fortsatt -«det var fint.. Gud velsigne deg. Skal be for deg. du skriver mye bra. hilsen søster..sal 139 1 Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 2 Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. 4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. 6 Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. 7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. 9 Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, 10 så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. 11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», 12 så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. 13 For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. 14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. 16 Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. 17 Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! 18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg. 19 Å Gud, om du ville drepe de onde,og la drapsmennene vike fra meg, 20 de som taler svikefullt om deg og reiser seg mot deg i ondskap. 21 Jeg hater jo dine fiender, Herre, har avsky for dem som står deg imot. 22 Jeg hater dem med et grenseløst hat og holder dem for mine fiender. 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.
Hei MortTror jeg skjønner hva du mener…Godt å se livstegn fra deg igjen