humpa av stad
enkel transport
litt møysommeleg sakte
nyetraktoren køyrte så fort
du ville blitt med om du rakk det
poesi
dikt og forbannet løgn
på kryss og tvers og langs
og når eg ikkje klarar nokon ting
og slåss imot min angst,
då er du min
då eg vakna i dag tidleg og når me legg oss att i natt,
då er du min
men du er min kjære vakre vene,
så endelaust blinkande fin,
du er min
eg er den eg er og du vil visst ha meg slik,
du er min
og om me får ein unge
og om eg vert så sjuk at eg hostar opp ei lunge,
då er du min
mellom alt som rauk og brast,
du er tusen sterke nevar som held meg ganske fast,
du er min
og eg vekkjer deg med snork,
når eg ikkje gidd å stå opp fordi allting er eit ork,
då er du min
og når me deler ein rullator etter hundre år i lag,
då er du min
og turka bort ei tåre
og bita deg i øyra mens eg klyper deg i låret,
då er du min
i regn og i vind,
i alt som blæs bort og forsvinn
står du att og ventar på kjærasten din,
du er min
å finna ord som seier kor glad eg er i deg,
då er du min
så lenge eg er god for deg og så lenge du har lyst
er du min
vil eg ropa ut til alle at du er min Elisabeth,
du er min
– Eller hva sier du? Morten? Morteeen…
– Hm?
– Shit. Er du helt i din egen verden, eller?
– Ja.
Da jeg kikket ned igjen var hånden din et annet sted. Og ikke så lenge etter var hele du et annet sted, og det ble ikke noe av, og nå er gangavstanden mellom oss smalnet inn og strukket ut til en tynn telefonlinje.
Det er ok. Det er helt i orden. Det er ikke alt som skal bli noe av. Kanskje det skal bli noe annet, eller forbli som det var. Og slik møtes sjeler på puber og busser, slik smugkikker vi på hverandre og drømmer oss ikke bort, men fram og hjem, til den som passer, til felles frokoster, nåde for synder og noen å fortelle de hemmelige tingene til. En dag er vi der kanskje. Vi kan smile til hverandre mens vi venter.
Svanen er malt av Julia Armstrong.
her er en bindestrek
–
la den stå mellom oss
stormer og snøfall og skyer til tross
her er en hake
>
la den gape mot deg
og peke og pirke og skrape mot meg
her er et kolon
:
du betyr noe mer
enn det ørene hører og øynene ser
her er et likhetstegn
=
mellom deg og en vind
blås lysene ut og send meg i spinn
her er et spørsmålstegn
?
si meg hva du vil ha
hvem du egentlig er og hvor vi skal dra
her er et utropstegn
!
sett det hvor du vil
for eksempel bak Beethovens strengespill
her er en stjerne
*
la oss gi den et navn
og sett den i øyet og led meg i havn
her en parentes
( )
la meg bo inni den
i dagboken din, og lukk den igjen
her er et komma
,
avslutt med det
om du hører min tanke og skriver den ned
hun står under neon
og rød reklame, en innpakket dame
i sminke og støvler mens kunden snøvler,
og savnet vil hun alltid kjenne,
at hun lengter etter noen som kan lengte etter henne
bak en airbag i en av
veiens mange grøfter, stikker brutte løfter
hull på mannens sjel, han drakk seg nesten ihjel
for å døyve sin skam
for han ønsket at noen ville ønske seg ham
de blunker og bestiller
i en møkkete bar, sengen er klar,
de snurrer sine hoder som ensomme kloder
i noen timer før de må hjem
for å drømme om noen som drømmer om dem
et smygende skjørt, et glimt av flørt
fra et flakkende øye, kanskje ikke så nøye,
men et håp likevel en månegal kveld,
vi rives, vi knives, vi skråler og slåss
mens vi leter etter noen som vil lete etter oss
og jeg står på den
harde og bare bakken, med kink i nakken,
jeg så meg omkring, jeg så ingenting,
men ville fortsatt lete, hva vil hun hete,
skal jeg aldri bli lei
av å trenge noen som trenger meg?
som røyklukt og støv når jeg åpner mitt hjem
som smerten hos den som blir lurt og bedratt
du blunker, du puster
du er her fortsatt
som varmen fra hender som nesten kom nær
som strømmen i gnistrende tordenvær
som sitringen fra mange tusen watt
du puster, du hvisker
du er her fortsatt
som engler og djevler jeg møtte som liten
som venner som døde med vilje og viten
som et virus som gjør deg mager og matt
du hvisker, du mumler
du er her fortsatt
som sevje som sover i bladløse trær
som lenken fra meg til den jeg har kjær
som lysende øyne i klorende kratt
du mumler, du snakker
du er her fortsatt
som drømmen om livet, som livsgnisten selv
som uthulte menneskers tragiske skjell
som barn som ble funnet og slått og forlatt
du snakker, du roper
du er her fortsatt
som elvenes stille og evige strøm
som mørket som kommer hver eneste natt
du gråter og gråter
du er her fortsatt
var du noen gang i live?
hva er det de vil skrive
på gravsteinen din?
døde menneske,
er du rolig i kisten?
husker du gnisten,
en glød i ditt sinn?
døde menneske,
hva har du å gi?
har du noe å si
til oss som ennå lever?
døde menneske,
ser du i forakt
på vår bakkekontakt,
her vi går og aldri svever?
levende menneske,
er dagene for lette?
tar du deg til rette
eller er du alt stiv og gravd ned?
levende menneske
som aldri har levd
og som aldri har krevd,
har du alt begynt å hvile i fred?
Bildet er fra en butikkvegg jeg så på Toten. Det bor tydeligvis en lengtende sjel der, eller kanskje bare en søtten år gammel anarkist. Det var fint å se det i alle fall.
jeg har sol i hjertet
og hjertet i halsen,
rusk i maskinen
og slinger i valsen,
du er blomsten, jeg er bien,
du er prikken over i’en,
topp kropp, tommel opp,
fin og flott og helt på topp
litt for mye av det gode,
nesa i sky og hals over hode,
klampen i bånn i nedoverbakken,
halen mellom beina
og beina på nakken
rundt i ring og hopp og sprell,
jeg har slått knute på meg selv
men jeg har kaffe på kanna
og vett i panna,
en stemme i øret:
“du er ute å kjøre
med tiger på tanken,”
smekk på lanken,
helt fjern,
klin gærn,
dum i knollen,
pling i bollen,
gått av sporet,
helt på jordet,
men ellers frisk og rask og sunn
og snill og grei i bunn og grunn
tar deg i min hule hånd,
flagget til topps og snøret i bånn,
en ridder i natten
med fjær i hatten,
fin og fjåg
og tøff som et tog,
klar til dyst
med liv og lyst
gi meg krutt og gi meg kule,
gi meg smitt og gi meg smule,
hud og hår,
pupper og lår,
hode, skulder, kne og tå,
fyr meg opp og slå meg på,
fullt hus, boller og brus,
sus og dus og bollemus,
tut og kjør
med nebb og klør,
rett på sak
med dunder og brak,
lek og latter, lått og løye,
hopp i høyet med glimt i øyet,
hæla i taket, frem og tilbake,
tango for to og
en krakemake
vann på mølla,
kjøtt på kølla,
hodet i sky og hjertet i brann,
blod på tann i bøtter og spann,
mel i posen,
ugler i mosen,
fryd og gammen,
takk og amen,
heder og ære
og hatten i været,
glitter og stas og pomp og prakt,
stram givakt i Adams drakt,
futt og fres
og pust og pes,
midt i blinken, innertier,
ikke gjør som mora di sier,
opp og frem og kyss og klem
og sug mitt lem for kr. fem,
litt på snei og litt på kanten,
både jeg og tissefanten
noe i gjære, fare på ferde,
fri og bevare og trøste og bære,
dra meg ned med søkk og snøre,
“Bare se, men ikke røre,
ryk og reis og drit og dra!
Hahaha og ha det bra!”
pling og plong og trallala,
onani og onana
nei og nei og du og du,
skrekk og gru og huttetu,
skrik og skrål,
helt bak mål,
mas og kjas og gny og gnål
viss og vass
og tiss og tass,
fysj og æsj
og tiss og bæsj,
helt på randen,
svett i pannen,
gåtta banen trist som faen
gikk på en smell,
takk og farvel,
over og ut,
dum som en stut,
jeg dreit på draget i meste laget,
måtte belage meg på å beklage,
alltid parat til å legge meg flat,
ned som en skinnfell og ut i spagat,
balanserte helt på eggen
fløy på veggen med bæsj på leggen,
nedtur og bomtur og alt gikk skeis,
tur/retur, vendereis,
nord og ned til spott og spe,
akk og ve og det var det
du er så fjern, du er så nær
i øst og vest
og hytt og vær,
død og pine,
le og grine,
enten/eller,
pokker heller,
grav meg ned
med spett og spade,
god tur hjem og
hadet på badet
Jonny, vent
kan jeg få henge med deg?
han har hengt der en stund
og lenken har begynt å ruste
han har hengt der en stund
og jeg er redd han ikke får puste
hva er det du trenger
der du henger
og slenger
i brisen
og banker under isen
uten liv
under lupe og lampe
du er stiv,
du er krangel og krampe
du ga deg selv makten
mistet bakkekontakten
han henger omkring
det var det han ville
han sier ingenting
og tier aldri stille
og flagrer i vinden, levende død
dødelig levende
henger slik svevende,
tiner om våren,
vrir seg på båren
og nekter å dø
vent litt, Jonny
jeg vil henge med deg
og gynge og svinge lenge
og langt
under en gren og
over en kant
og inn i det lyse
men vingene mangler
og englene sjangler
og jeg høster bare savn
slik døden samler navn
og det er visst ingen som kan redde deg
han har hengt der en stund
og ingen kan se ham
han har hengt der en stund
og jeg har hengt med ham
og vertikalt
og horisontalt
og diagonalt
på kors overalt
over alt vi gjør
alle planene våre
der verker såret
som alltid blør
der henger mannen
som aldri dør
jeg mente det jeg ikke sa.
dvs, jeg sa det
jeg sa det da du sov og jeg ikke hadde lov
til å står der og kikke
og du hørte det ikke
men da var du stille og jeg sa hva jeg ville
og jeg sa det på do
og den dagen du dro
men i et annet rom
hos deg var jeg stum
og jeg sa det etter hvert
da hjertet ble sterkt
men aldri til deg
selv om stillheten svei
og jeg sa det til Gud og jeg fulgte hans bud
og snakket helt sant
med de ord jeg fant
men jeg sa ikke alt
til den det gjaldt
og jeg mistet troen
og jeg brente broen
da du hadde gått over
og alt jeg finner
er blodferske minner
om deg når du ligger
og sover
hjertet har aldri slått helt i takt
ordet var aldri helt i min makt
og det var ikke stort jeg skulle ha sagt
(eller kanskje det egentlig var en hel del
å si til en syngende sitrende sjel)
men om du tror jeg kan få det til
og du tror at det du egentlig vil
er å høre et kløyva og uhøvla ord
så vet du mitt navn
og du vet hvor jeg bor